Nye sykemeldings regler fra 1. juli 2004
Fra 1. juli 2004, trer helt nye regler for sykemelding i kraft. Den sykmeldte skal være i arbeidsrelatert aktivitet, og arbeidsgiver skal utarbeide en oppfølgingsplan for å få den sykmeldte raskest mulig tilbake til arbeid. Les informasjonen fra Rikstrygdeverket her.
Publisert: 01.07.2004
Trydeetaten informerer på sin nettside: Stortinget vedtok tirsdag 8. juni regjeringens forslag til nye regler for sykmelding. Formålet er å få ned sykefraværet, og lovendringen er en oppfølging av avtalen om et inkluderende arbeidsliv. Hovedpunktene i den nye loven er:- Sykmeldingsattesten erstattes av en ny attest:
"Medisinsk vurdering av arbeidsmuligheter ved sykdom". - Legen skal alltid vurdere om det er tungtveiende medisinske grunner til at en person skal være borte fra arbeidet, både ved førstegangs og senere sykmeldinger. Dersom legen mener at sykmelding er nødvendig, skal gradert sykmelding være første alternativ, før aktiv sykmelding eventuelt vurderes.
- Innføring av et aktivitetskrav for å få rett til sykepenger. Den sykmeldte skal så tidlig som mulig prøve seg i arbeidsrelaterte aktiviteter, enten med gradert sykmelding eller aktiv sykmelding. Inaktivitet utover åtte uker skal være medisinsk begrunnet.
- Ved sykmelding utover åtte uker uten at den sykmeldte er i arbeidsrelatert aktivitet, skal legen sende en "utvidet legeerklæring", hvis det er medisinske grunner som er til hinder for aktivitet. Der årsaken til manglende aktivitet ikke kommer inn under de lovbestemte unntak, skal sykepengene stoppes. Leger som gjentatte ganger unnlater å følge de nye reglene om sykmelding og dokumentasjon av arbeidsuførhet, kan risikere å miste retten til å skrive legeerklæringer som grunnlag for trygdeytelser.
- Arbeidstakernes plikt til å medvirke til avklaring av funksjonsevne presiseres i loven.
- Er en arbeidstaker fortsatt sykmeldt, skal trygdeetaten senest etter 12 uker etterspørre oppfølgingsplanen som arbeidsgiveren skal utarbeide i samarbeid med arbeidstakeren, etter arbeidsmiljøloven. Dersom arbeidsgiver unnlater å etterkomme denne anmodningen, kan trygdeetaten ilegge en tvangsmulkt.
- For personer som ikke har et arbeidsforhold skal trygdekontoret senest ved 12 ukers sykmelding vurdere om de medisinske vilkår er oppfylt, vurdere tiltak og fatte et skriftlig vedtak om fortsatt rett til sykepenger.
- Aktiv sykmelding skal forbeholdes tilfeller der den sykmeldte ikke kan utføre sine vanlige arbeidsoppgaver. Dersom den sykmeldte kan utføre en del av sine vanlige arbeidsoppgaver ved å arbeide redusert tid eller ved å bruke lengre tid for å utføre oppgavene, skal det brukes gradert sykmelding. Tidsbegrensningen for aktiv sykmelding reduseres fra 12 uker til fire uker i enklere tilfeller, og til åtte uker dersom rehabilitering eller tilrettelegging tar lengre tid. Både fire-ukers og åtte-ukers perioder kan forlenges etter vedtak fra trygdeetaten.