Ølen Betong - hjem

En helg helt utenom det vanlige

150 gamle og nye Ølen Betong-venner – ansatte, kunder, samarbeidspartnere, konkurrenter, et par lærere, far og tre sønner, en finne som først måtte fly til Haugesund, en lydmann og en rekke andre – reiste med stor forventning fra Haugesund til Murmansk første helga i september.

Publisert: 16.09.2015

Av Ellen Marie Hagevik

Deltakerne på turen får informasjon fra Atle Berge
Atle Berge tok imot tre busslaster med gjester i sandtaket i Lavna og fortalte om både drift og utfordringer som har vært underveis. Blant annet en rekke rettssaker for å få beholde sandtaket. Alle foto: Ellen Marie Hagevik

Et tverrsnitt av den norske befolkning, var det en som kalte reisefølget. Det ble allerede på flyet klart at dette tverrsnittet kom til å få noen trivelige dager sammen. Men først måtte vi komme oss inn i Russland. Å få alle gjennom passkontrollen tok nesten like lang tid som flyturen.

Se bildegalleri fra turen nederts i saken.

Vel framme på Park Inn Polarni Zori, norskeid og et av byens beste hoteller, var det velkomst og tid til å snakke med gamle kjente og gjøre nye bekjentskaper. Her møtte også hovedreisefølget de som hadde reist på andre måter enn med direkteflyet. Eller bor i Murmansk mye av tiden, som vert og generaldirektør Atle Berge i Ølen Betong.

Lørdag morgen var det tid for å laste opp tre busser og kjøre til sandtaket i Lavna. Høsten var kommet mye lenger i Murmansk enn på Haugalandet, og kjøreturen ble innrammet av gulnende løvskog. Bebyggelsen er fortsatt i sovejetisk stil og har mange betongblokker. Noe av det som fanget oppmerksomheten var alle samlingene med det som så ut som små garasjer eller naust.

Rekker med grønne garasjer samlet på et område
På vei ut av Murmansk kjørte vi forbi en del ansamlinger av garasjer som dette. De brukes langt mer til å møte venner og naboer, ta et glass og løse verdensproblemer enn å mekke bil. Og her er det bare menn som møtes. Foto: Ellen Marie Hagevik

Kun for menn

Guiden forklarte at dette er garasjer som folk måtte ha for å få leilighet i blokkene. Det er ikke nødvendig i dag, men garasjene er flittig brukt likevel.

- Når en mann sier til sin kone at han går i garasjen, er det ikke for å mekke bil. Garasjene er samlingspunkt for mennene og brukes for å komme vekk fra familien noen timer. Her møtes naboer og venner, tar et glass og løser verdensproblemer. En del av dem har også satt inn ovn slik at de kan brukes hele året, sa guiden.

Atle Berge tok imot i Lavna og fortalte litt om utfordringene Ølen Betong har møtt siden de kjøpte lisensen her i 2008. Blant annet om forsøkene på å ta fra dem sandtaket og en rekke rettssaker for å få beholde det. Videre har det vært et stort oppryddingsarbeid, og dette er ennå ikke helt ferdig.

200 000 tonn i året

- Vi begynner å nærme oss den standarden vi ønsker anlegget skal ha. Produksjonsmessig er vi der vi skal være og har hentet alt utstyr fra Norge. Vi produserer det vi selv trenger til fabrikken, og selger også en del til det lokale markedet, sa Atle Berge.

I løpet av 2015 vil produksjonen i sandtaket nærme seg 200 000 tonn. Det var imponerende å se hva effektivt maskineri og flinke folk fikk unna av masser mens vi var der.

Turen gikk deretter videre til fabrikken i Murmansk. Der dukket det opp flere overraskelser. Både i form av musikk og dyreliv. Sju betongteknologer, både egne og fra kunder av Ølen, var samlet til flere dager seminar på fabrikken. En av dem hilste alle velkommen med en heftig trompetversjon av «Kalinka».

Det er 10 år siden Atle Berge var i Murmansk første gang. For seks år siden ble Ølen Betong Murmansk etablert, og det som Ølen Betong har fått til siden da imponerte alle gjestene. Også en delegasjon fra Utenriksdepartmentets aspirantkurs Kull 2014. Å gå rundt på det 15 hektar store fabrikkområdet, er en helt annen verden enn utenfor fabrikken. Rydding, rent og velorganisert etter Ølen Betong-standard.

Satte en støkk i gjestene

Far og tre sønner Haslemo. Da eldste sønn så invitasjonen til Murmansk-tur, sa han at dette så interessant ut. Dagen etter hadde mor Marit kjøpt billetter til alle fire. F.v. Tore, som bor i Oslo, Jørgen, Harald og Jan, som alle tre bor på Aurdal i Øvre Vats. Foto: Ellen Marie Hagevik

Gjestene ble delt i tre grupper, og Atle Berge tok med seg den ene. Mens Pile Caps (pælehodefundamenter) til Yamals gassfeltutbygging ble lastet på biler, fortalte han om utfordringene med å få nok areal, at det har vært 1500 Pile Caps fra 32 til 55 tonn lagret på området på det meste, og at det for noen uker siden hadde vært bjørnebesøk ved fabrikken. Plutselig rører det seg på seg på vollen rett foran gruppa.

- Jeg tror jammen det er en bjørn. Se rett bak bilen. Kanskje vi bør trekke oss litt tilbake, sier en helt alvorlig generaldirektør.

Alle ser bjørnen. De som har gått tettest på omlastingen kommer kjapt tilbake til flokken, og folk begynner å trekke bakover. Så reiser bjørnen seg og vinker, Atle Berge bryter ut i latter, og det går opp for gjestene at de har blitt spilt et skikkelig puss. Det satte i gang dagens største kollektive latterkule.

En lattermild gjeng fortsatte omvisningen til armeringshallen. Her produseres det rundt 40 tonn armering om dagen til Pile Capsene. Neste stopp er tre store sandhaller. Vinteren er lang og kald, og i den ene hallen kan 500 tonn sand varmes opp. De to største hallene rommer ca. 5000 tonn hver.

Ølen Betong utvidet – andre pakket sammen

Nysjerrige deltakere på turen studerer en form hvor det støpes pile caps
I elementfabrikken gikk produksjonen av Pile Caps for fullt, og gjestene fikk kikke rundt over alt. Her Ole Erik Mæland (t.v.) og Arve Ribesen fra Br. Mæland Bygg & Betong.

Med eget sandtak og full kontroll på kvaliteten på tilslag, er effektiviteten på blandeverket høy. Betongbiler går i skytteltrafikk til produksjonshallen der det støpes 12-13 Pile Caps hver dag.

Prosessen fra armering – det går med bortimot fem tonn til de største Pile Capsene – til Pile Capsene er ferdig malt, tar nærmere to døgn. Alle deler av produksjonen foregår i den nye elementhallen som nå er på ca. 3000 kvadratmeter etter å ha blitt utvidet flere ganger det siste året. Her var det mye interessant og spennende å se for gjestene.

Ølen Betong i Norge mistet en god medarbeider og kollega onsdagen før turen, og Vitalijus Trac ble også minnet i Murmansk. På et bord i fabrikkhallen sto det et bilde, to levende lys og en hvit rose.

- Å oppleve at ansatte ikke kommer hjem fra jobb, er veldig vondt, sa en preget Atle Berge.

Deretter ble Trac minnet med et minutts stillhet.

I fabrikkhallen var det dekket langbord, og mens gjestene hvilte beina, presenterte Atle Berge Ølen Betongs virksomhet og fortalte om hvordan Ølen Betong har utvidet mens andre norske bedrifter har pakket sammen. Som resultatet av mye og målrettet arbeid, fikk Ølen Betong Pile Caps-kontrakten med Yamal i mai i fjor. Siden da har det vært veldig travelt produksjonsmessig, og den opprinnelige kontrakten på vel 3000 Pile Caps er blitt utvidet. Gjestene fikk også informasjon om det gigantiske prosjektet til Yamal LNG og de stortstilte planene for utvidelser av Murmansk havn.

Festmiddag og sightseeing

Etter en god russisk lunsj, var det tid for å dra tilbake til hotellet. Gjestene hadde noen timer til å se seg om i Murmansk, shoppe, benytte seg av hotellets store sauna eller gjøre ingenting før kveldens festmiddag.

Gjester på festmiddag i Murmansk
Stemningen var god i salen fra første stund under festmiddagen.

Med inviterte gjester fra Murmansk, blant andre ansatte ved fabrikken, samlet 180 festkledde personer seg i hotellets store restaurant. Og det ble en aften med stil. Mat tilberedt av russiske og norske kokker, gode taler, kåseri, både norsk og russisk musikk og høy stemning fra starten. Bildegalleriet nederst i saken taler for seg.

Soldaten Alyosha, Russlands nest største monument, ruver over Murmansk og kan sees langt utenfor byen.

Søndagen var det tidlig avgårde på sightseeing i Murmansk. Utrustet med lunsjpakke i Ølen Betong-nett gikk turen til Russlands nest største monument. Soldaten Alyosha, som representerer Den røde armes innsats for å holde tyskerne unna Murmansk under 2. verdenskrig, er synlig langt utenfor byen.

Det er alltid kranser på monumentet og friske blomster ved den evigvarende flammen. Bare sokkelen er sju meter høy, og hele statuen 35 meter. Med mange betongfolk på tur ble mye omregnet til mulige betongleveranser.

- Dette hadde blitt mange lass om vi hadde fått oppdraget! utbrøt en av gjestene ved foten av monumentet.

«Kursk», «Lenin» og litt shopping

Neste stopp var i høyeste grad flytende. «Lenin» var verdens første atomdrevne isbryter og ble satt i drift i 1959. Nå ligger skipet til kai i Murmansk og er et svært godt vedlikeholdt museumsskip. Alt er tatt vare på slik det var, bortsett fra reaktorene. Skipet har fortsatt et mannskap på 20, og inntekter fra kurs og konferanser bidrar til at skipet kan holdes i så god stand.

Siste stopp var det store Shopping Center Forum i 1. mai-distriktet. Ett av flere shoppingsentre som har kommet de seinere årene, med rikelige muligheter til å kvitte seg med gjenværende rubler. De aller siste ble brukt opp på flyplassen.

Mette på inntrykk og opplevelser, var det et langt roligere reisefølge som forlot Russland. Det gikk litt raskere å slippe ut enn inn, men ut fra praten på flyplassen skal Atle Berge og Ølen Betong ikke se bort fra at en del dukker opp i Murmansk igjen. For de mest brukte ordene da gjestene oppsummerte turen var: - Fantastisk. Interessant. Spennende. Morsomt. Opplevelse. Lærerikt. Imponerende!

Billedgalleri