Har levert betongen til verdensrekordbru
Fredag 25. september ble Sandsfjordbrua støypt sammen. All betong er levert av Ølen Betong, og det måtte lages en helt spesiell lettbetong for å kunne gjennomføre prosjektet. – Ølen Betong leverer betong i verdensklasse, sier prosjektleder Tor Arne Thorsen i Statens vegvesen.
Publisert: 05.10.2015
Tekst og foto: Ellen Marie Hagevik, Medvind24.no
Totalt har det gått med ca. 18 000 m3 betong medregnet tilkomstveier og de nye tunnelen som er bygget for å kunne koble Fv. 46 sammen over Sandsfjorden. Utfordringen var å lage en betong som var lett nok til at brukroppen tålte vekten etter hvert som Norges største fritt fram bygg-bru bokstavelig talt ble støpt i løse lufta (se animasjon).
Se også bildegalleri fra Sandsfjordbrua nederst i saken.
For å kunne bygge så langt med denne typen bru, måtte det lages en mye lettere betong enn vanlig. Ølen Betong har levert ca. 3500 m3 høyfast lettbetong til bruspennet.
- Vi brukte langt tid på å lage resepten, og det ble mye svette og nesten tårer underveis. Egenvekten på lettbetongen er på 1,95 tonn/m3. Normal betong er på rundt 2,40 tonn/m3. For å klare denne vekten har vi brukt et lett-tilslag med en lav egenvekt som kalles Stalite og kommer fra Baltimore. Rundt 2500 tonn Stalite ble fraktet med båt til Ølensvåg, sier teknolog Solfrid Vevatne.
2500 lastebillass på 2,5 år
Hun er en av teamet som har jobbet med lettbetong-resepten. Den er tilpasset Sandsfjordbrua, men kan brukes på bruer med samme krav.
- Det er noen få bruer som er bygd med lignende type betong, og vi måtte finne en helt spesiell resept som fungerte for Sandsfjordbrua. Det har vært både spennende og lærerikt, sier Vevatne.
3500 m3 lettbetong, 9000 m3 vanlig betong og 6000 m3 betong til tilførselsveier og tunneler, utgjør ca. 2500 lastebillass fordelt på byggeperioden over 2,5 år.
- Det har vært en krevende og kjekk jobb med leveranser døgnet rundt siden nyttår. Vi bygger kompetanse i firmaet ved å være med på disse prosjektene, og de som har vært med har gjort en kjempejobb. Å sammenligne Sandsfjordbrua med andre prosjekter er vanskelig, for det har vært et helt spesielt prosjekt. I betongvolum er den ikke så imponerende til å være ei så stor bru. Den er veldig slank, og konstruksjonen er utrolig å se på når den bygges med disse dimensjonene, sier Stian Berge, divisjonsleder for ferdigbetong.
Måtte jekke tårnene fra hverandre
Brua er støypt i støpetapper på fem meter. Betongbilene ble fraktet ut på lekter med båt, og videre ble betongen heist opp til forskalingsvognene som var sikret med dobbelt skinnesystem for ikke å rulle utfor.
Det er første gang hovedentreprenør Kruse Smith har bygget ei slik bru, og det flyttbare forskalingssystemet ble kjøpt inn til denne jobben. De største vognene tar 80 m3 og veier i seg selv 77 tonn. Det sier litt om vekten tårnene (pilarene kalles tårn når de er hule) og bruspennene er blitt belastet med etter hvert som støypingen har gått framover. Bruspennet er også hult for å redusere vekten. Vind, temperatur og særlig sol påvirker prosessen. Tårnfundamentene er spent fast til fjellet med bergankre. I tillegg har brua vært sikret med kraftige stålwire utvendig for å stabilisere den under byggingen.
- Å bygge brua har vært en komplisert prosess. Det ligger mye arbeid og kunnskap i bunn, og så må man ha is i magen underveis. Både tårnene og bruspennet har flyttet på seg i alle retninger underveis. Det er blitt justert på forskjellige måter. Da det korteste bruspennet nådde tunnelsiden, måtte det jekkes ned 27 centimeter. Og da forskalingsvogna ble fjernet etter sammenstøypingen, lettet brua 20 centimeter på bruenden. Før sammenstøypingen i hovedspennet måtte tårnene også jekkes seks centimeter fra hverandre, forteller prosjektleder Tor Arne Thorsen i Statens vegvesen.
550 mil med strekkarmering
For å gjøre brua sterk nok brua, er den full av såkalte spenntau. Dette er strekkarmering som ligger i rør og kan strammes opp. Etter hver støypte seksjon, seg bruspennet. Etter at betongen hadde herdet nok ble seksjonen strammet opp med spenntauene. Da hevet bruspennet seg
- På det tjukkeste over tårnene er det 108 rør i veibanen, og i hele brua har det gått med 550 mil spenntau i spesialstål. Brua vil hele tiden være i endring og ventes å synke 30 cm midt over seilingsleden i løpet av de neste 100 årene. Derfor har vi lagt til rette nå slik at det i framtiden blir enkelt å gå inn og spenne opp igjen og heve brua, sier Thorsen.
Sandsfjordbrua er også sikret mot jordskjelv. Den flyter på spesielle lagre og har fuger i dekket som tar imot bevegelse i lengderetningen. «Sikringstauene» på utsiden av hovedtårnet har redusert svingningen med 30 prosent i byggeperioden. De er nå fjernet. Tårnene er solid festet likevel.
- Under hvert tårn er det det boret seks 20 meter dype hull. Gjennom disse hullene er tårnene sydd fast i fjellet med kraftig stålwire. Hullene er deretter fylt med betong, forteller Thorsen.
Hovedspennet på Sandsfjordbrua er 290 meter, den totale lengden 580 meter og seilingshøyden hele 65 meter i en bredde på 150 meter. Stolmabrua i Austevoll er bygd på samme måte og har et lengre hovedspenn på 303 meter. Men den er halvparten så høy, og her ble det brukt hjelpepilar.
Satte verdensrekord
- Vi kunne støpt en hjelpepilar til Sandsfjordbrua også. Det ville gjort jobben enklere, og prosjektet 10 millioner dyrere. 290 meter bru støyp på ett tårn uten hjelpepilar i byggeperioden, er verdensrekord. Med kjørebanen 73 meter over havet, er Sandsfjordbrua også Norges høyeste bru over sjø, sier prosjektleder Thorsen.
Han har 40 års erfaring og 45 bruer bak seg. 12-14 av dem fritt fram-bruer, og han nøler ikke med å kalle Sandsfjordbrua for ei bru i verdensklasse.
- Betong er en av de største oppfinnelsene som er gjort. Den er god på trykk, dårlig på strekk. Og den er faktisk langreist når den kommer fra Ølensvåg. Støypingen har vært en komplisert operasjon, og det kan fort skje ting som forsinker prosessen. Da kan betongen stivne på de mest upassende tidspunkt. Betongen er derfor full i kjemi, og Ølen Betong leverer betong i verdensklasse, sier Thorsen.
Høyspent gjennom brua
I dag henger det en rekke høyspentledninger over fjorden ved Sandsfjordbrua. Disse skal etter hvert legges inn i den hule brua. At den er hul gir også et voldsomt ekko. Roper du fra den ene enden, går lyden tvers gjennom og kommer raskt i retur.
Prosjektet omfatter også til sammen fem kilometer ny vei fram til brua fra Øvrabø på vestsiden og Tysingvatnet på østsiden. Mesteparten av veien er bygget i bratt og ulent terreng, og det er bygget fem tunneler på til sammen 1450 meter på strekningen. Prislappen er på 660 millioner, og offisiell åpning er planlagt 27. november.
